ENGLISH EVERSION IS UNDER CONSTRUCTION
Ved avfallsforbrenningsanleggene i Oslo har man i en årrekke arbeidet for å redusere utslippet av disse farlige komponentene. Ettersom arbeidet har hatt kontraktsmessige vinklinger og kravet fra SFT har vært i nærheten av det man kan oppnå uten å installere et ekstra rensetrinn, har man ikke hatt de store økonomiske midlene tilgjengelige. Man har derfor ikke kunnet bygge ekstra renseanlegg og fjerne de siste spor av dioksiner.
Vi vet at:
På bakgrunn av ovennevnte ble vi meget forundret da vi hørte om et tilfelle ved forbrenningsanlegget i Avesta. Der hadde man ovn med posefilter og ettersjaltet kondenserende våtvasker for energigjenvinning. Etter posefilteret målte man dioksiner < 0,1 ng/Nm3, noe man kan forvente etter et posefilter. Etter våtvaskeren derimot målte man 3 ng/Nm3 og før skorsteinen hele 5 ng/Nm3. Altså en stigning av giftigheten i et temperaturområde ca. 55 °C.
På bakgrunn av denne kunnskap, besluttet vi å måle dioksiner ved Klemetsrudanlegget ved utløp lyddemper (etter vifte, før skorsteinen), ved 40 m midt i skorsteinen og 70 cm fra topp av skorsteinen. Relsutatene målt i uke 45 1995 ble som følger:
Her så vi med andre ord en reduksjon av giftigheten til dioksinene på vei opp skorsteinen. O2 verdier er kontrollert og det er ikke snakk om uttynning. Eneste forskjell fra et ordinært anlegg med scrubber er at vi doserte små mengder med H2O2 i scrubberens trinn 2 for å opprettholde oksyderende forhold i denne del av scrubber.
Vi kjenner ikke svaret til våre måleinger annet enn at vi kan konkludere med at det vi før har definert som bastante kunnskaper dioksiner, nå har fått et tilskudd og viser kanskje hvor lite vi egentlig vet.
Uansett bør det her være grunnlag for ytterligere forskning, eller kan vi bare forlenge skorsteinen??
For den uinnvidde: 1 ng = 0,000000001 g.
Bjørn Baltzersen Teknisk sjef, Oslo renholdsverk